Debatthefte 2023: Organisasjon

Hvorfor trenger vi en fagorganisasjon? 

Hva er spesielt med fagforeninger i forhold til alle andre organisasjoner? Fagbevegelsen har mulighet for stor innflytelse. Hvordan skal vi forvalte denne muligheten? 

En sterk fagbevegelse var forutsetningen for at vi i Norge kunne utvikle et tett og likeverdig samarbeid med arbeidsgiverne. Den norske modellen bygger på et tett samarbeid om utvikling av bedriftene, medbestemmelse og aktivt arbeid for å påvirke politiske myndigheter på alle områder som har betydning for medlemmene våre. 

Vi har mange organisasjoner i Norge: Partier, borettslag, interesseforeninger – det er talt opp 100 000 ulike organisasjoner i Norge. Men hva gjør fagforeningene spesielle? Ikke at en er enige om en politisk plattform som i et parti. Heller ikke at alle deler samme interesser som i en fotoklubb eller skytterlag. Fagbevegelsens innflytelse bygger ikke bare på at vi har mange medlemmer – LO nærmer seg én million medlemmer. 

Det avgjørende er at vi er organisert ut fra den mest grunnleggende konfliktlinjen i samfunnet – motsetningen mellom arbeid og kapital. Eiendomsrett og styringsrett er grunnlaget for arbeidsgivernes makt og innflytelse – langt ut over deres antall. Når vi organiserer arbeidere til forsvar for egne lønns- og arbeidsvilkår, setter vi oss i en direkte motsetning til eiere og arbeidsgivere. I den enkelte bedrift, nasjonalt og på tvers av landegrenser. 

Vissheten om at det er arbeid som skaper verdier og velferd i et samfunn er grunnleggende for vår forståelse av egen styrke. Vissheten om at hvis vi legger ned arbeidet hjelper det lite å eie en bedrift. Vissheten om at sammen er vi sterkere enn de største kapitaleierne. 

Men bare hvis vi står sammen. Solidaritet er ikke bare en vakker tanke – den har vokst ut av et virkelig behov for å vinne. 

Det er også behovet for å stå sammen som gjorde det naturlig for fagforeninger å se fellesskapet med andre arbeidere ikke bare i Norge, men også i andre land. Når du slåss for rettferdighet for egen gruppe er det ikke vanskelig å se andre som også slåss mot urett. 

Fellesforbundet for alle 

Fagbevegelsen kjemper for likhet. Lik lønn for likt arbeid. Like muligheter og rettigheter. Hva er verdien av mangfold? Hvilken type mangfold er viktig for Fellesforbundet og hvorfor? Hvordan skaper vi en inkluderende organisasjonskultur for alle i Fellesforbundet? Hvor godt representerer landsmøtet i Fellesforbundet mangfoldet blant våre medlemmer? Ønsker vi å bli mer representative og bør vi kvotere? Hvordan kan vi sette tillitsvalgte i stand til å følge opp arbeidet mot diskriminering og trakassering? Hvor likestilt er din arbeidsplass? 

Likestilling handler om makt, frihet og likeverd. Det handler ikke om å være eller bli like, men å være likeverdige i vår ulikhet. Mange grupper defineres og behandles fortsatt som annenrangs i vårt samfunn. Typisk kvinnearbeid verdsettes lavere enn typisk mannsarbeid, i kroner og øre. Folk i rullestol må betale mer for en taxitur. Og arbeidsgiver legger Ali sin søknad nederst i søknadsbunken og Ola sin øverst 

Fellesforbundet som organisasjon må møte hvert enkelt menneske som et unikt individ. Vi må se hele mennesket og det som skjuler seg bak alle merkelapper og kategorier, som kjønn, nasjonalitet, religion, funksjonsnivå, seksuell legning, alder, hudfarge eller geografisk tilhørighet. Det handler om at alle møtes med respekt og uten fordommer fordi de skiller seg fra flertallet. Fellesforbundets styrke er et fellesskap hvor alle får støtte og bidrar.  

Hovedfokuset vårt må være å tydelig koble mangfold til Fellesforbundets kjernevirksomhet, som organisasjon. Diskriminering og seksuell trakassering må slås ned på. Et arbeidsmiljø med trakassering er et utrygt arbeidsmiljø for alle.  

Fellesforbundet organiserer de mest mannsdominerte arbeidsplassene i Norge, men vi organiserer også de mest mangfoldige arbeidsplassene og har mange medlemmer som trenger tilrettelegging. For å bygge en sterk «vi-følelse» må vi vektlegge likhetene, samt lære av hverandres ulikheter. Mangfold oppstår først når vi belyser likhetene, samtidig som vi anerkjenner ulikhet og det unike hos hvert enkeltmenneske som en styrke. 

VI-kultur i organisasjonen  

Fellesforbundet ønsker å fremstå som en samlet enhet, men er vi flinke nok til å gjøre det? Hvem identifiserer vi oss med, er det bedriften, klubben eller avdelingen i Fellesforbundet? Hvordan vet vi at vi stiller de kravene medlemmene er opptatt av? Hvordan løser vi sammen oppgavene i organisasjonen? 

Vi-følelsen kaller noen det, det å være inkludert, føle stolthet og trygghet i fellesskapet, men det handler kanskje like mye om identitet? Fellesforbundet er en demokratisk organisasjon: Det enkelte medlem utrykker sin mening i klubbmøtene, klubben fremfører sine meninger til avdelingen, og avdelingen har dialog med forbundet sentralt. Et bredt sammensatt forbundsstyre møtes jevnlig. 

Klubbene er en vesentlig del i forbundets organisasjon og grunnmuren i organisasjonen. Det er her medlemmene møtes og deler erfaringer og bekymringer. Det er viktig at alle ledd i forbundet hele tiden er kjent med og oppdatert på denne erfaringskunnskapen. Dersom denne samhandlingen og dialogen ikke fungerer, fremstår ikke Fellesforbundet som én organisasjon. Samtidig kan vi ikke være en organisasjon der det ikke er takhøyde for å være uenige med hverandre, vi må skape et felleskap der alle føler seg trygg på at de kan si sin mening og uttrykke sine verdier uten å bli møtt med ekskludering eller avstand fra andre. 

Uansett hvilken del av organisasjonen vi identifiserer oss med er vi alle en del av Fellesforbundet, men det hjelper ikke å si det, det må gjøres gjennom inkludering, aksept og toleranse. 

Aktiviserende organisasjon  

Vi er 160 00 medlemmer i Fellesforbundet. Hvordan bruker og synliggjør vi denne kraften? Synliggjør vi styrken bak kravene godt nok? Hva er det som gir oss virkelig makt ved forhandlingsbordet? Er det de gode argumentene, de smarte formuleringene og evnen til å finne kompromisser? Eller er det hvor stort engasjement og bevegelse det er rundt på bedriftene for sakene? 

Fellesforbundet skal ivareta våre medlemmers lønnsvilkår og sikre best mulig arbeidsvilkår. Noe kan vi løse i forhandlinger med arbeidsgiverne, men mye blir bestemt av regjeringen og Stortinget.  

Fellesforbundet vant en stor seier i juni 2018 da Stortinget vedtok nye og strengere regler for innleie fra bemanningsselskap. For at dette ikke bare skulle bli fine formuleringer i arbeidsmiljøloven, men føre til reelle endringer ute i arbeidslivet, bestemte forbundet seg for å sette i gang en kampanje: kampanjen "Flere faste jobber». Hovedtanken bak kampanjen var at hvis vi fikk alle Fellesforbundets klubber og tillitsvalgte til å gjøre en litt større innsats for å få folk fast ansatte fremfor å leie inn, ville det til sammen kunne endre norsk arbeidsliv. Aktivitet ute på arbeidsplassene var derfor det overordnede målet for kampanjen. 

En kampanje har en klart definert problemstilling og et klart definert mål. For å lykkes med en kampanje må en ha et problem som er bredt følt (det er mange som syns dette er et problem), dypt følt (vi mener det sterkt), og som kan vinnes (vi har verktøy som gjør at "vi kan gjøre noe med det"). En forutsetning for å kunne gjennomføre en vellykket kampanje er tilgang til nok økonomiske og menneskelige ressurser. Det må satses skikkelig for å ha tilstrekkelig effekt. De fleste kampanjer som mislykkes gjør det fordi en bare prøver litt. Nødvendig kunnskap om saken/problematikken er en forutsetning for å ha troverdighet.