Årsaken til sykefravær må fjernes – ikke sykelønnsordningen

Vil ramme sliterne hardest

Den norske sykelønnsordningen er lik for alle enten du har en lett jobb på et kontor eller driver med tungt fysisk arbeid i industrien. Blir sykelønna redusert er det sliterne og de lavtlønte som vil bli rammet hardest.

I godt betalte yrker er 100% lønn under sykdom gjerne tariffbefestet. Hjemmekontor og fleksibel arbeidstid kan også gjøre noen arbeidsgrupper mindre avhengig av sykemeldinger.

Dette er ikke en mulighet for bussjåføren, sveiseren eller lagerarbeideren. Hardt fysisk arbeid i støyende omgivelser sliter også mer på kroppen enn lett kontorarbeid.

Skader og uførhet kan bli resultatet

Resultatet kan fort bli at syke tvinges til å gå på jobb for å få endene til å møtes. Dette blir starten på en negativ spiral som fører til større skader og ende i ødelagt helse og uførhet.

Bård Eggen er lagerarbeider ved Asko Vest og en av de som vil bli hardt rammet dersom det blir kutt i sykelønnen:

– Jeg kjenner jeg blir ordentlig provosert når jeg leser eller hører om kutt i sykelønnsordningen. I mitt yrke løfter hver arbeider over 6,5 tonn varer hver dag, seks og en halv dag i uken. Dette er hardt arbeid som sliter på kroppen, sier Bård Eggen. Et kutt i sykelønnen på 20%, slik Venstre nå foreslår, vil ramme denne arbeidsgruppen hardt økonomisk.

– Prolaps, Plantar Fascitt og Frozen shoulder er ikke fremmedord hos oss. Dette er yrkesskader som ikke dekkes som yrkesskade i dag, men som rammer mange, sier Bård Eggen videre.

Allerede i dag fortsetter mange å jobbe selv om de er syke eller skadet, fordi de vet at en sykemelding vil føre til merarbeid for kollegene.

– Vi vet at ekstraarbeid faller på de andre om vi er borte, så vi prøver alltid å komme på jobb. I forrige uke hadde jeg en kollega som hadde brukket en tå, men han stilte på jobb og jobbet det han kunne, fordi han hadde dårlig samvittighet overfor sine arbeidskolleger, sier Bård til slutt.

Steffen Høiland, forbundssekretær i Fellesforbundet, er provosert over debatten som nå har seilet opp.

Feil medisin

– I Norge har vi høy sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv som er åpent for alle. Da er det naturlig at også sykefraværet øker. Medisinen her er uansett helt feil. Dersom man vil redusere antall langtidssykemeldinger, blir det helt feil å innføre karensdager eller prosentkutt. Slike tiltak vil først og fremst ramme de med korttidssykemelding. Særlig en karensdag, altså en dag uten lønn, kan faktisk føre til at en sykemelding blir lengre.

Vi må fjerne årsaken til sykefraværet – ikke sykelønnsordningen, sier Steffen Høiland.

Skal man ha med seg arbeidsgiverne, så snakker man om insentiver og lokker med gulroten, men ovenfor arbeiderne trues det som alltid med pisken. De lavtlønte sliterne vil bli hardest rammet. Et kutt i sykelønnen vil være med å forsterke de økende forskjellene i Norge mellom de som tjener mest og de som tjener minst.

– Kutter vi i sykelønnsordningen er jeg sikker på at konsekvensen blir at langtidsfraværet øker, fordi folk ikke har råd til å være syke når symptomer oppstår. Folk kommer til å bli sykere lengre når de først blir sykemeldte. Resultatet vil bli en større belastning på trygdesystemet og helsevesenet, avslutter Steffen Høiland.