Krever solid lønnsøkning

Forbundsstyret i Fellesforbundet har nå vedtatt kravene til lønnsoppgjøret. Etter to magre år skal lønna opp.

– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum.

– Mer igjen i lommeboka

Forbundslederen slår fast at økonomi blir hovedtema i tariffoppgjøret i år.

– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboka. 

Kravene som ble vedtatt i dag kommer som et resultat av et bredt arbeid i hele forbundet. Både klubber, avdelinger og bransjene vi organiserer har diskutert lønnsoppgjøret helt siden i fjor høst.

– Tilbakemeldingene har vært entydige. Nå er det kroner og øre som gjelder. Det er et samlet forbund som står bak disse kravene. Med våre medlemmer i ryggen er klare for å stå hardt på det vi mener, slår Eggum fast.

Forbundsvist oppgjør

Fellesforbundet vil ha et forbundsvist oppgjør, som er den vanlige oppgjørsformen i privat sektor.

Frontfagsforhandlingene som føres mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er i år kanskje viktigere enn noen gang, mener Jørn Eggum.

– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft, sier forbundslederen og legger til:

– Derfor trenger vi et oppgjør hvor Fellesforbundet og Norsk Industri legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. Det er frontfagets oppgave. 

Oppgjørsform og endelige krav til tariffoppgjøret vedtas på LOs representantskap 22. februar.

De økonomiske kravene

Både hovedoppgjøret i 2020 og mellomoppgjøret i 2021 var preget av koronakrisen. Fellesforbundet og LO gikk inn i oppgjørene med krav om å sikre kjøpekraften.

Prisveksten i 2021 ble langt høyere enn forventet. Dermed har folk mindre penger igjen i lommeboka selv etter lønnstilleggene. Samtidig går det godt i store deler av norsk næringsliv. Dermed er det både behov og rom for høyere lønnskrav i år.

– Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av verdiskapingen. Derfor krever vi at kjøpekraften styrkes. Det betyr at lønnstilleggene må være høyere enn prisveksten, slår forbundslederen fast.

Fellesforbundet vil kreve lønnstilleggene som kronetillegg. Dette gir en mer rettferdig fordeling av lønnsmidlene enn et prosenttillegg, som ville gitt mest til de med høyest lønn. 

– I tillegg vil vi ha særskilte tillegg for de lavest lønnede. Vi vil vurdere nye måter å beregne lavlønnstillegg som sikrer oss et mer rettferdig lønnsoppgjør, sir Jørn Eggum.

Det vil også fremmes krav om heving av overenskomstenes lønnssatser, som sikrer gulvet i bransjene. Satsene for matpenger må også økes.

De konkrete økonomiske kravene vil fremmes når lønnsoppgjøret starter, og avhenger av de endelige tallene for lønns- og prisvekst.

Oppgjørsformen

I år anbefaler Fellesforbundet at LO gjennomfører et forbundsvist oppgjør. Det innebærer at det gjennomføres forhandlinger på hver enkelt tariffavtale. Tariffavtalene må utvikles for å henge med i utviklingen i arbeidslivet.

Forbundsvise oppgjør starter med forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på tariffavtalen Industrioverenskomsten. Det innebærer at hensynet til konkurranseutsatt industri legger rammene for hvor mye lønnsøkning vi tåler å ta ut, uten at vi konkurrerer ut norske arbeidsplasser.

Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på Industrioverenskomsten kalles frontfaget. Resultatet i frontfagsforhandlingene ligger til grunn som rammene for lønnsoppgjøret.

Avtalefestet pensjon vil ikke være en del av årets lønnsoppgjør. Her har den nye regjeringen lovet å sette seg ned med partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å komme fram til en bedre og mer rettferdig AFP-ordning.

Øvrige krav

Tariffoppgjøret handler om mer enn lønn. Det dreier seg i stort om å forhandle spillereglene i arbeidslivet for den enkelte bransje. Fellesforbundet vil derfor fremme flere krav som utvikler arbeidslivet til det beste for arbeidstakerne.

• Etter- og videreutdanning: Fellesforbundet mener det er behov for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer at folk får utviklet sin kompetanse i et arbeidsliv i omstilling.
• Likestilling: Det fremmes krav for styrking av overenskomstenes bestemmelser om likestilling, samt krav om at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.
• HMS: Det fremmes kav om at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vernebriller med styrke.
• Velferdspermisjoner: Det tas initiativ til et arbeid mellom partene for å lage en bredere ordning for korte velferdspermisjoner.

– Som frontfag tar vi ansvar for å utvikle våre bransjer og norsk arbeidsliv til det bedre, sier Eggum.